Rolf Hobson

Rolf Hobson er professor i moderne historie ved Institutt for forsvarsstudier og Universitetet i Bergen. Han har forsket på europeisk politisk historie i en årrekke og deltar i arbeidspakke A "Storstrategi og den lille staten: Stormaktene, det tyske angrepet og Norges krigsallianser" i det nasjonale krigshistorieprosjektet.

Norge erklærte seg nøytral i september 1939, men hvor reell var denne posisjonen i tiden fram til det tyske angrepet 9. april?
– Norge forsøkte å overbevise de krigførende om at det forholdt seg strengt nøytralt. Samtidig var utenriksminister Halvdan Koht klar over at streng håndhevelse av nøytraliteten kunne få landet til å havne på feil side. Han ville for all del unngå at en konflikt med England kunne dytte Norge i armene på det nazistiske Tyskland. Det var svært vanskelig å formidle denne posisjonen til de norske styrkene, først og fremst marinen, som skulle håndheve norsk suverenitet.

Hadde Molotov-Ribbentrop-pakten, den tysk-sovjetiske ikke-aggresjonsavtalen fra august 1939, noen konsekvenser for Norge/Skandinavia?
– Ser vi på de nordiske landene fikk den selvfølgelig store og tragiske konsekvenser for Finland. Tyskland sluttet å holde sin hånd over landet, og Sovjetunionen hadde planer om å gjeninnlemme Finland, på samme måte som de andre tidligere territoriene til det russiske imperiet – de baltiske statene og det østlige Polen. Hvor mye pakten betød for Sverige, Danmark og Norge, er ikke helt avklart. Man kan i hvert fall si at den avlastet Tyskland i Østersjøen og åpnet muligheten for offensive operasjoner i Nordsjøen.

Spilte Sovjetunionen noen støtterolle for det tyske angrepet på Norge?
– Sovjetunionen lot den tyske marinen benytte en base vest for Murmansk vinteren 1939-40. Tankskipet Jan Wellem seilte derfra med forsyninger til de tyske styrkene i Narvik etter 9. april 1940. Ellers tyder de kjente diplomatiske dokumentene på at Berlin ikke informerte Moskva om angrepet på forhånd, slik de var forpliktet til i Molotov-Ribbentrop-pakten.

Hvilke planer hadde tyskerne i utgangspunktet for Norge da de invaderte?
– Våren 1940 ville Tyskland sikre sin nordflanke mot britiske aksjoner under det forestående angrepet på Frankrike. Alt var underordnet offensiven i vest. Men den tyske Kriegsmarine hadde alt fra oktober 1939 argumentert for en hensynsløs økonomisk krigføring mot de britiske øyene fra baser utenfor den britiske blokadelinjen, det vil si Trondheim.

"Alt var underordnet offensiven i vest"

Hvordan var de internasjonale reaksjonene på Weserübung?
– Kort sagt var det «uhyre lettelse» i Moskva, som den tyske ambassadøren noterte, med regjeringskriser i England og Frankrike over at Tyskland hadde overrumplet dem. I USA reagerte man med fordømmelse.

Hva mener du er den mest oversette siden ved norsk krigshistorie?
– Det som er minst undersøkt er Wehrmacht i Norge. De utgjorde 300.000 vitner til okkupasjonen, og vi har knapt spurt noen av dem hva de så.

Hvorfor studere historie og spesielt den andre verdenskrigen?
– Ved å studere historie ved universitetet lærer man at, i motsetning til i historiefaget på skolen, enhver historisk begivenhet kan tolkes på fem forskjellige måter. Går man lenger inn i en underdisiplin av faget, oppdager man hvordan disse tolkningene endrer seg over tid; disse tolkningene sier vel så mye om den tiden de oppsto i, som de sier om den historiske begivenheten.

Hvis man studerer andre verdenskrig, vil man finne dramatiske endringer i perspektiver bare siden den kalde krigen tok slutt; tidligere oversette offergrupper blir løftet frem, og drivkreftene (strategiske, økonomiske, ideologiske) bak krigføringen endrer sin relative betydning. Prøv å finne østfronten i vestlige fremstillinger av krigen fra før 1980. Prøv å finne de 100 000 sovjetiske krigsfangene i Norge i norske fremstillinger av okkupasjonen fra samme tid. Prøv å finne norske kvinners krigshverdag i fremstillingene fra den umiddelbare etterkrigstiden.