Mari Olafson Lundemo Svart Hvitt

Mari Olafson Lundemo er historiker og disputerte høsten 2020 på doktoravhandlingen "Engineering, Resources and Nature: Organisation Todt in Finland 1941–1944" ved European University Institute.

Den tyske tilstedeværelsen i Finland var annerledes enn i Norge og Danmark. Hva preget samarbeidet mellom finske og tyske myndigheter i allianseperioden 1941–1944?
– Det finsk-tyske samarbeidet under krigen var preget av gjensidig avhengighet mellom de to statene. Finland hadde blitt angrepet av Sovjetunionen i november 1939, og ville sikre seg mot et mulig nytt angrep fra øst. Tyskland på sin side hadde behov for finsk militær hjelp for å kontrollere østfronten, der Finland delte en flere hundre kilometer lang grense med Sovjetunionen.

– I tillegg ønsket de tilgang til nikkelen fra gruvene i Petsamo til bruk innen tysk krigsindustri. Finske politikere var varsomme og til dels direkte uvillige til å nærme seg for mye tysk politikk og ikke minst ideologi. Samhandling med det Tredje Riket var et nødvendig onde for å sikre fortsatt finsk selvstendighet. Det var derfor militære og økonomiske forhold som holdt alliansen sammen, heller enn politikk.

Tok tyske planer og valg i nord hensyn til landegrensene? Eller ble Nordkalotten sett på som ett operasjonsområde?
– Selv om den generelle oppfatningen av Nordkalotten var et strategisk viktig område så delte Wehrmacht dette opp i hovedsakelig to områder. Mens stort sett hele Norge lå under AOK (Armeeoberkommando) Norwegen, tilhørte finsk Lappland samt en del av nordøstlige Norge med Kirkenes AOK 20. Sistnevntes operasjonsområde strakk seg også inn på sovjetisk territorium. Dette er interessant med tanke på den ulike statusen disse to nordiske landene hadde i forhold til det Tredje Riket, som brakte med seg en del ulikheter når det gjaldt for eksempel tilgang på lokal arbeidskraft og mulighetene for å handle alt fra matvarer til byggematerialer.

– Innen OT var det vanlig at avdelingene var ansvarlige for ett eller flere land, i Norge og Finland ser vi at organisasjonen velger en litt annen løsning der de på noen områder ser bort fra landegrensene. Mens Einsatz Finland (EF) holder seg innenfor Finlands grenser så opererer Einsatzgruppe Wiking (EGW) ikke bare på norsk og dansk, men også på finsk jord. EGWs aktiviteter i Finland var likevel begrenset til noen få konkrete prosjekter, og det er tydelig at det var EF som var OTs representant i Finland og forholdt seg til finske myndigheter.

Når og hvorfor etablerte Organisation Todt seg i Finland?
OT etablerte seg i Finland i midten av oktober 1941, som en direkte konsekvens av Wehrmachts mislykkede forsøk på å nå Murmansk. Sommeren og høsten 1941 gjorde de tyske troppene tre forsøk på å legge bak seg de om lag hundre kilometerne fra Petsamo til denne strategisk viktige havnebyen. Da det siste angrepet også mislyktes ble det klart at de tyske troppene måtte overvintre på finsk og sovjetisk territorium i stedet for å avansere videre innover i Sovjetunionen. Veinettet og annen infrastruktur måtte derfor bygges og utbedres for å sikre troppenes mobilitet og gode forsyningslinjer. Veinettet var svært begrenset i finsk Lappland, det var kun en vei, Jäämerentie, som krysset området fra Rovaniemi i sør til havna i Liinahamari ved Ishavskysten.

– Jäämerentie ble raskt overbelastet av Wehrmachts tropper og store mengder forsyninger som ble transportert mellom havnene i lengre sør i Finland og de tre frontavsnittene i de finsk-sovjetiske grenseområdene. Hitler gav i september 1941 Fritz Todt i oppdrag å bygge en smalsporet jernbane parallelt med Jäämerentie, en over 500 km lang strekning. Etter at Todt selv besøkte Nord-Finland og vurderte området og terrenget, gav han tidlig i oktober beskjed om at dette prosjektet ikke var gjennomførbart. I stedet ble OT etablert med en egen avdeling i Finland med utbedring og snørydding på Jäämerentie som en av sine hovedoppgaver.

Hvilken betydning hadde OT for krigsutviklingen på den nordlige Østfronten?
– For Wehrmacht-troppene som opererte langs den finsk-sovjetiske grensen var det helt nødvendig å få assistanse fra flere av det Tredje Rikets hjelpeorganisasjoner som Reichsarbeitsdienst og transportorganisasjoner som Nationalsozialistische Kraftfahrkorps. OT var likevel i en særstilling fordi den var så selvstendig og hadde kompetanse og erfaring med å gjennomføre store byggeprosjekter. Mens de andre organisasjonene hovedsakelig ble benyttet til enklere eller svært spesifikke og avgrensede oppgaver så kunne OT tildeles større ansvar og mer kompliserte prosjekter, som de så utførte med lite eller ingen innblanding fra den tyske hæren.

– I Finland var OT aktiv i alle de tre frontavsnittene, men utførte mesteparten av sine oppgaver i det store området bak fronten som utgjorde finsk Lappland. Selv om det var en forholdsvis liten enhet på om lag 10.000 mann, så ble EF tillagt en stor mengde omfattende oppgaver. Omfanget av disse oppdragene viser hvor viktig EF var for de tyske troppenes overlevelse i disse ugjestmilde områdene. Foruten bygging og utbedring av veinettet innad i Finland og fra Finland og mot Norge og Sovjetunionen, stod EF for oppføringen av blant annet omfattende innlosjeringsfasiliteter både langs Jäämerentie og andre viktige veier i nordområdene. I tillegg bygde de en smalsporet jernbane i samarbeid med Wehrmacht samt arbeidet sammen med tysk industri for å beskytte og forbedre nikkelutvinningen i Petsamo.

Selv om det var en forholdsvis liten enhet på om lag 10.000 mann, så ble Einsatz Finland tillagt en stor mengde omfattende oppgaver.

Hvordan foregikk den tyske tilbaketrekningen fra Finland? Var den preget av orden eller kaos?
– Den tyske retretten startet få timer etter at det ble kjent at Finland hadde inngått avtale om separatfred med Sovjetunionen 2. september 1944. Over 200.000 personer og 180.000 tonn forsyninger skulle skipes ut fra finske havner eller transporteres inn i Norge, og det hele skulle skje innen den 15. september ifølge sovjetiske krav til Finland. Dette var selvfølgelig et umulig krav, og de tyske styrkene var forberedt på at retretten ikke ville forgå uten innblanding utenfra. Frem til begynnelsen av oktober fikk Wehrmacht arbeide stort sett uforstyrret, men derfra og til de tyske troppene var ute av Finland ble de forfulgt både av finske og sovjetiske styrker. Mens de sovjetiske oppgav forfølgelsen allerede senere i oktober så presset de finske styrkene på til de siste tyske troppene forlot Finland i april 1945.

– En mild vinter samt det at forberedelser for en mulig retrett fra Finland hadde vært planlagt over lengre tid bidro til at tilbaketoget ser ut til å ha foregått relativt kontrollert. De tyske troppene var nødt til å holde både finske og sovjetiske styrker tilbake slik at de fikk berget så mye som mulig av forsyninger og utstyr, noe som selvfølgelig heftet prosessen. Været spilte også en rolle, og snøstormer og glattis forsinket og hindret innimellom forflytningen av mennesker, dyr og utstyr. Til tross for dette ser det likevel ut til at evakueringen gikk mer eller mindre etter planen ifølge tyskernes egne rapporter. Mesteparten av soldater, krigsfanger og annet mannskap trakk seg ut av Finland i løpet av november 1944, etter det var det bare enkelte enheter som holdt stand i finskekilen frem til våren 1945.

Hvorfor har det tatt så lang tid før OTs rolle i Nazi-Tysklands suksess og fall har blitt belyst?
– Under krigen ble OT omtalt som en del av «Hitlers andre hær», og ble presentert som en militær organisasjon sterkt påvirket av det Tredje Rikets ideologi som kunne bli farlig i sluttfasen av krigen. Dette inntrykket forsvant overraskende raskt etter krigen, og OT ser ut til å ha kommet i bakgrunnen i det påfølgende rettsoppgjøret. Det kan være mange årsaker til dette, blant annet at OTs rolle i krigens siste periode ikke utgjorde noen større trussel samt at det var så mange mer fremtredende og beryktede organisasjoner og enkeltpersoner som skulle rettsforfølges. En manglende forståelse for organisasjonen kan også ha bidratt til at den ble oversett, OT opererte i skjæringspunktet mellom den sivile og militære sfære. For utenforstående kunne OT iblant oppfattes som en ren apolitisk ingeniørorganisasjon, i andre tilfeller ble den sett på som en integrert del av Wehrmacht.

– For forskere kan tilstanden til OT-arkivet ha bidratt til manglende vilje eller evne til å studere temaet, da mesteparten av arkivet gikk tapt i november 1943. Følgelig må studier på ulike avdelinger av OT, men unntak av Einsatzgruppe Wiking, i stor grad basere seg på hva andre organisasjoner har dokumentert om OT. For Einsatz Finlands del er det arkivene etter 20. Gebirgs-Armee samt dokumenter fra finske myndigheter og det militære som har gitt muligheten til å studere OTs avdeling i Finland.

For utenforstående kunne OT iblant oppfattes som en ren apolitisk ingeniørorganisasjon, i andre tilfeller ble den sett på som en integrert del av Wehrmacht.

Hvilke andre forhold peker seg ut som uutforskede i Nordkalottens krigshistorie?
– Det er selvfølgelig en hel del aspekter ved tyskernes tilstedeværelse på Nordkalotten som ikke har blitt tilstrekkelig belyst, eller som det ennå ikke har blitt forsket på. Personlig er jeg veldig interessert i å studere området på tvers av landegrensene, og se på fellestrekk og ulikheter på grunn av og på tross av de nordiske landenes ulike forhold til det Tredje Riket.

Hvorfor studere historie og spesielt den andre verdenskrigens historie?
– Historien kan fortelle oss mye om hvorfor dagens samfunn er som det er, og det å studere historie bidrar derfor til en økt forståelse av verden vi lever i. Den andre verdenskrig er et tema det fortsatt er stor interesse for i mange land, og er ofte en fremtredende del av nasjonal identitet og nasjonale fortellinger. Oppfatninger av og fortellinger om krigen og dens aktører vekker fortsatt stort engasjement, og noe av dette er preget av nasjonale narrativer og forenklede forklaringer. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å forske på ulike aspekter ved denne konflikten og å produsere nyanserte og gjennomarbeidede studier.