Okkupasjonsregimet rettet tidlig øynene mot Nord-Norge. Landsdelen var militærstrategisk viktig for tyskerne og Vidkun Quislings parti var interessert i å øke medlemsbasen, som var svært liten. Av 5409 NS-medlemmer før 1940, var det bare 150 i de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

I forbindelse med det nye trebindsverket Andre verdenskrig i nord, har historiker Steinar Aas ved Nord universitet og statsviter Baard H. Borge ved UiT Norges arktiske universitet undersøkt Nasjonal Samlings rolle i Nord-Norge under andre verdenskrig.

For å finne ut om og på hvilke måter partiet i Nord-Norge skilte seg ut fra resten av landet, har forskerne analysert medlemsmassens sammensetning. De har sett etter mønstre i tidspunkt for innmelding, sosial bakgrunn og yrke, geografisk fordeling og lokale omstendigheter.

Krigens gang var annerledes i nord og det påvirket tydelig NS sin stilling i landsdelen. Antallet partimedlemmer ble aldri stort, men bidro likevel til å skape spenninger i de fleste lokalmiljø.

Baard Herman Borge

Baard Herman Borge er professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Handelshøyskolen Harstad.

Markant, men sen medlemsvekst

På landsbasis var rekrutteringen til partiet i gang rett etter at den tyske okkupasjonen var et faktum. – Fra juni 1940 og fram mot 1943 opplevde partiet en sterk organisatorisk vekst, sier Borge. Han har imidlertid funnet ut at det først var i 1942 at medlemstallet økte markant i nord, på på et tidspunkt det for lengst hadde begynt å minke i sør.

– Denne forsinkede effekten kan ha kommet av flere sammenfallende momenter. Utbyggingen av partiorganisasjonen og propagandaen i nord kom sent i gang på grunn av det lave medlemstallet ved okkupasjonens begynnelse. Dessuten var landsdelen, og særlig Nordland, lenge krigsskueplass under invasjonen i 1940.

Felttoget i Nord-Norge varte i to måneder, mot de tre ukene med kamp i Sør-Norge etter 9. april. Mange nordlendinger tilla lokale NS-medlemmer et medansvar for det tyske overfallet. Noen steder ble partifolk arrestert mens kampene pågikk.

Sommeren 1941 angrep Tyskland Sovjetunionen, også med et fremstøt fra Øst-Finnmark og gjennom den finske korridoren. Kysten rundt Nord-Norge fikk en strategisk mye viktigere rolle i verdenskrigen. De allierte begynte med konvoier til Murmansk og Arkhangelsk og tyskerne iverksatte mottiltak. Invasjonen av Sovjetunionen, som i begynnelsen så ut til å lykkes, hadde en klart større innvirkning på nordmenn lengst i nord enn i resten av landet.

– Virkningen av tunge tyske investeringer i landsdelen, som skjøt fart fra 1942, kan være en tredje faktor til at medlemstallet i NS gikk opp i Nord-Norge i denne perioden, påpeker Borge.

Steinar Aas

Steinar Aas er professor i historie ved Nord universitet.

Overalt i mindretall

– NS sin sosiale profil i Nord-Norge skiller seg på flere vis fra den vi finner blant partimedlemmer i sør, sier Borge.

Folk fra middelklassen meldte seg inn tidlig i NS i Nord-Norge. Bønder, fiskere og arbeidere kom derimot som oftest sent med i partiet.

– Nordpå hadde partiet relativt sett flere unge, færre funksjonærer og flere arbeidere blant medlemsmassen.

Aas og Borge 1

Partileder og ministerpresident Vidkun Quisling med flere av statsrådene i hans «nasjonale regjering», fotografert i 1942 eller 1943. Foto: Riksarkivet.

Det var dessuten store forskjeller i Nord-Norge når det gjelder hvor partimiljøet var sterkest.

– Selv om NS-medlemmene overalt i Norge utgjorde et mindretall, varierte den relative oppslutningen om partiet veldig, både mellom landsdelene og lokalt, sier Steinar Aas. – Mens det ikke fantes ett eneste NS-medlem i enkelte kommuner, meldte opp mot 18 prosent av alle voksne innbyggere seg inn i partiet andre steder.

Historikeren bemerker at det i partioppslutning sett under ett er lite kontinuitet å spore fra førkrigstida selv om noen kommuner passer inn i et slikt mønster.

Sorlie 3

Den norske kommandanten i Narvik, Konrad Sundlo, var en aktiv NS-mann før og under krigen. Her under et partimøte i Oslo i oktober 1940. Foto: Riksarkivet.

Enkeltpersoner viktigere enn tysk tilstedeværelse

Det er heller ingen klar kobling mellom omfanget av tysk militært nærvær og oppslutning om partiet.

I kommuner som Bodin og Fauske i Nordland, Kåfjord i Troms foruten Talvik, Båtsfjord og Honningsvåg i Finnmark befant det seg mange tyske soldater. Likevel hadde disse ikke spesielt mange NS-medlemmer.

Markante enkeltpersoner ser derimot ut til å ha vært avgjørende for rekrutteringen.

– Det ser man flere steder. Engasjerte partifolks personlige kontakter vervet mange nye medlemmer til NS, sier Aas.

Tabell Ns1

Fordelingen av NS-medlemmer i Nordland, Troms og Finnmark.

Aas Og Borge 3

Etter at et britisk fly senket hurtigruteskipet D/S «Barøy» i Vestfjorden i september 1941, ga NS-myndighetene ut et frimerke med det synkende skipet som motiv, som propaganda mot de allierte. Foto: lokalhistoriewiki.no.

Ga Quisling en maktbase

Etter 1943 viser medlemsstatistikken at kampen var tapt for partiet over hele landet. Medlemmene kom ikke til i like stor grad som før, og folk flest avviste NS sitt forsøk på «nazifisering» av samfunnet.

Totalt var tilstrømmingen av medlemmer til NS klart lavere i nord enn i Sør-Norge. Partiet hadde drøyt 4000 medlemmer i Nord-Norge i løpet av okkupasjonen.

– Det til tross for at NS og okkupasjonsmakten la stor vekt på Nord-Norge både militært og med tanke på propaganda, sier Aas og Borge.

Som regimets forlengede arm inn i nesten hver eneste nordnorske bygd, var partimedlemmene likevel ikke uviktige.

– Selv de mest passive av dem hjalp til med å gi Quisling en maktbase og et maktpotensial, sier forskerne. De mener det er vanskelig å si noe skråsikkert om de enkelte NS-medlemmenes drivkraft for å gå med i partiet. Motivene var sammensatte.

Partimedlemmene fylte til tross for sin spredte tilslutning en annen funksjon, ifølge Aas og Borge.

– De representerte en fare for den organiserte motstanden mot regimet og okkupasjonen. Hadde tilstrømmingen av nye NS-medlemmer fortsatt i samme takt som i de første krigsårene, ville det i høy grad gjort det vanskeligere å mobilisere både sivil og militær motstand. Derfor var holdningskampen spesielt viktig i årene fram mot 1943.

Referanse: Steinar Aas, Baard Herman Borge og Kjetil Ansgar Jakobsen, «Krigen i nord og Nasjonal Samling», i Fredrik Fagertun (red.), Overfall og okkupasjon (Stamsund: Orkana forlag, 2022).